Slutning til beste årsak- Hva kan gå galt?
Kirk Durston; 15. april 2019
Oversatt herfra.

Bilde 1: Hydrotermale sjakter, som noen teorier har hypoteser om at livet stammer fra NOAA [Public domain], via Wikimedia Commons.

En av mine student-sommerjobber, var som feltassistent for en geolog som kartla nikkelbelte-regionen i Nord-Canada for den provinsielle geologiske undersøkelsen. For et par dager fikk vi følge av en annen geolog og jeg lyttet til at de to diskuterte hva som kunne ha skjedd for å produsere noen av fjellstrukturene vi observerte. De var ikke alltid enige. Fra de samme observasjonene kom de til to forskjellige konklusjoner. De kunne ikke kjøre tiden tilbake og gjenta eksperimentet. Det var altfor mange mulige variabler, som involverte tusenvis av kvadratkilometer geologisk aktivitet, for å oppnå de observerte resultatene. I stedet kunne de bare trekke konklusjoner basert på slutninger.

Å trekke konklusjoner som går videre enn det vi kan reprodusere eksperimentelt, er en svært stor del av moderne vitenskap. Denne kategorien vitenskap kan kalles slutnings(abuktiv) -vitenskap -slutning til beste årsak. Vi begynner med observasjoner eller andre eksperimentelle resultater for å slutte til en konklusjon som vi selv ikke er i stand til å bevise eksperimentelt. Vi kan bare si at gitt dataene, er det god grunn til å tro at det kan være riktig.

Den vanligste typen av slutninger som brukes i moderne vitenskap er induktive. Dette er hvor sannsynligheten for konklusjonen, gitt dataene, er høy nok til å garantere slutningen -her. Det er dette vitenskapsområdet hvor spenningen mellom vitenskap og tro ofte oppstår, ikke på grunn av faktiske eksperimentelle resultater, men på grunn av induktive konklusjoner som vi ikke er i stand til å reprodusere.

Så hva kan gå galt?
Som forsker blir jeg ofte forferdet over den naive troen på vitenskapen som jeg ser i allmennheten, inkludert kristne ledere, i sin stille antagelse om at vitenskapens tolkninger og avledninger er den endelige dommeren for hvordan vi må forstå Bibelen. De antar at hvis det er spenning, er det Bibelen som må være på defensiven. I virkeligheten er vitenskapen ikke mer immun for menneskenaturens svakheter enn noens tolkninger av Skriften. Av følgende grunner må vitenskapens slutninger undersøkes like kritisk som noe annet sett av trosholdninger .

A. Manglende ansvar
Som jeg skrev i et tidligere innlegg -her, har 'perverse insentiver' som konkurranse om finansiering, akademisk prestisje og presset om publisering resultert i en reproduserbarhetskrise i vitenskap, spesielt i biologiske fag, der flertallet av fagfelle-vurderte artikler ikke kan være reproduserbart -her. Hvis dette er tilfelle i eksperimentell vitenskap, hvor metoder og resultater blir publisert slik at andre kan prøve å gjenta dem, noe som resulterer i et svært høyt nivå av mulig ansvarlighet, hva er implikasjonene for slutnings-konklusjoner som ikke kan gjengis, men hvor de samme 'perverse insentiver' fortsatt opererer? På noen områder, for eksempel rettsmedisinsk vitenskap, blir de induktive konklusjonene ofte testet i retten, så ansvarligheten er ganske høy. På mange andre områder er data og eksperimentell støtte så sterk at konklusjonene er svært pålitelige. Det er imidlertid noen områder hvor det er mye større frihet til å være kreativ, og vite at det vil være lite av ansvarlighet. For eksempel, som biolog Austin Hughes skrev -her:
-I de senere årene har evolusjonærbiologi-litteratur blitt overfylt med ekstravagante påstander om positiv seleksjon på grunnlag av data-analyser alene. Denne store utbredelsen av pseudo-darwinistisk hype har vært virkelig skadelig for troverdigheten til evolusjonær biologi som vitenskap.

Bunnlinjen er at vi bør være veldig, veldig forsiktige med å omfavne induktive konklusjoner som vi ikke er i stand til å stå til ansvar overfor via eksperimentell reproduksjon, spesielt beretninger, jamvel avanserte databaserte, om livets opprinnelse og storskala evolusjonen av organismer.

B. Induktive sprang på grunnlag av ørsmå -ikke-eksisterende sannsynligheter
Den rasjonelle begrunnelsen for en induktiv konklusjon er sannsynligheten for at det er sant, gitt dataene. Det er ofte tilfelle i rettsmedisinsk vitenskap at bevisene er så sterke, at sannsynligheten for at konklusjonen er sann, er veldig høy. I evolusjonær biologi kan det imidlertid konkluderes, i fravær av data som er tilstrekkelige, til til og med å beregne en sannsynlighet, eller til tross for sannsynligheter som er så forsvinnende små, at det er irrasjonelt å trekke en induktiv konklusjon.

Eksempel # 1: Opprinnelse av livsscenarier
Evolusjonsbiolog Eugene Koonin har hevdet at sannsynligheten for fremveksten av RNA-replikasjon er så liten, at vi ikke kan forvente at det skjer noe sted i universet -her. Likevel har moderne vitenskap allerede forpliktet seg på den tidligere konklusjonen at blinde og ikke-styrte naturlige prosesser skapte livet. Husk at gyldigheten av en induktiv konklusjon hviler på sannsynligheten, gitt dataene. Den minimale sannsynligheten for RNA-replikasjon avslører denne slutningen som manglende rasjonell begrunnelse, i hvert fall gitt dagens data.

Eksempel 2: Felles avstamning fra en enkel celle
Moderne vitenskap er fast overgitt til troen på at hvis vi bare kan få livet i gang, er stor-skala utvikling en gitt konklusjon som fører til det store mangfoldet av liv vi ser i dag. Dette ville ha krevd opprinnelsen til tusenvis av forskjellige proteinfamilier -her; ved blinde og ikke-styrte prosesser. Det er mange kreative historier i evolusjonær biologi som forestiller seg hvordan dette kan skje. Faktisk antas det av noen at det er uunngåelig. Imidlertid sier de faktiske, virkelige dataene noe annet. Jeg er for tiden involvert i et prosjekt som bruker faktiske protein-familiedata for å estimere sannsynlighetene for at ulike proteinfamilier skal oppstå gjennom blinde naturlige prosesser. Som et eksempel er en proteinfamilie kjent som RecA viktig for alt liv. Jeg brukte 9,170 RecA-sekvenser for å anslå en ekstrem øvre grense for sannsynligheten for å skaffe den uten intelligent inngang. Dataene viser at det tolererer et gjennomsnitt på 16 aminosyrer per sted. Hvis vi tilordner lik sannsynlighet for alle aminosyrer (en ekstremt generøs antagelse), får vi en ekstrem øvre verdi for sannsynligheten til å oppnå en hvilken som helst sekvens av RecA som 1 sjanse til (10 etterfulgt av 28 nuller). Et mer realistisk estimat fra dataene er sannsynligvis nærmere 1 sjanse til (10 etterfulgt av 237 nuller). (Mitt program og moduler er tilgjengelig her, og dataene til RecA er tilgjengelige her -må oppgi sekvens.)
Dette er bare én proteinfamilie. Det fulle spekteret av biologisk liv krever tusenvis av unike proteinfamilier.
Sannsynligheten for å være hjerte-svimlende heldig, tusenvis av ganger, er så nær null at det ikke er noen rasjonell grunn for den induktive konklusjonen at storskala evolusjon kunne skje under den blinde og tankeløse 'urmakeren' av naturlige prosesser.

Kort sagt er troverdigheten til en induktiv slutning basert på sannsynligheten eller muligheten, gitt dataene. Konklusjonen er derfor at informasjonen for livets opprinnelse og for de tusenvis av proteinfamilier som kreves for livet, oppsto gjennom en blind og tankeløs 'urmaker', er så usannsynlig at den ikke engang begynner å kvalifisere seg til en rasjonell induktiv slutning. Så hvorfor har moderne vitenskap tiltro til en konklusjon som fornuft sier er helt uberettiget? Svaret er vitenskapismens (scientismens) innflytelse på slutningsbasert vitenskap.

C. Scientisme (vitenskapisme)
Vitenskapisme er troen på at vitenskapen forklarer alt. Dette krever forutgående utelukkelse av en bevissthet bakom livets opprinnelse og mangfold. I stedet må alt ha en naturlig forklaring, selv om den ikke kan gjentas eksperimentelt, og det ikke er noen rasjonell begrunnelse for den induktive slutningen. Spesielt problematisk er det at, likesom en kvinne ikke kan føde seg selv, er det logisk umulig for den naturlige verden å ha en naturlig opprinnelse. Logikk dikterer at naturens opprinnelse ikke er naturlig, som jeg har vist i et annet innlegg -kalam. Vitenskapismens innflytelse på vitenskap resulterer i en 'krig om vitenskap.' Vitenskapismen er i hovedsak ateisme, kledd i et laboratoriejakke. Det er en filosofisk posisjon som har påvirket ellers god vitenskap. Derfor er naturvitenskapen tvunget til å forplikte seg til konklusjoner endog før forsøkene har blitt gjort, og slutninger som dataene viser, ikke har den ringeste sannsynlighet for å være troverdige. Ikke overraskende stammer det meste av spenningen mellom tro og vitenskap fra disse typer vitenskapisme-drevne slutninger.

D. Ignorerer forfalskning av nøkkelforutsigelser
Fordi så mange konklusjoner i moderne vitenskap er avhengig av induktive slutninger til konklusjoner som ikke kan bevises eksperimentelt, har forfalskning en viktig rolle. Det forteller oss om vi er på feil spor. Det er en veldig dårlig vitenskap som bare fokuserer på den positive støtten til en teori mens en ignorerer eksperimentelle og observasjons-bevis som forfalsker den.

En viktig forutsigelse av den darwinistiske teorien om vanlig avstamning er for eksempel at funksjonell genetisk informasjon -her; øker gjennom en prosess med mutasjoner, innskudd og sletting. Eksperimentell vitenskap forfalsker imidlertid konsekvent denne prediksjonen. I virkeligheten er antall skadelige mutasjoner større enn antall gunstige mutasjoner, med nettoresultatet at livets genom langsomt forringes. Vi ser dette, for eksempel i bakterier, i bananfluer og hos mennesker -her. I dette tilfellet setter vitenskapismens filosofiske overgivelse til felles avstamning til side de faktiske eksperimentelle resultatene som motsetter seg den troen, fordi under vitenskapismen er den forutgående konklusjonen nødvendigvis sann, selv om eksperimentell vitenskap synes å forfalske en nøkkel-forutsigelse. Scientismens tro på darwinistisk felles avstamning via blinde og ikke-styrte prosesser er, som noen kanskje sier, 'for stor til å feile'.

E. Induktive konklusjoner støttet av 'mangel på data' -ord
Min veileder på Master (PhD)-studiet gikk nøye gjennom en artikkel jeg skulle legge ut for publisering da han la merke til en setning i min konklusjon som inneholdt ordet 'antyder'. Han spurte om jeg hadde data til å støtte dette. Jeg svarte at jeg ikke hadde det - det var bare en slutning. "Så fjern det," sa han. Ordet 'antyder' ble brukt til å erstatte mangel på tilstrekkelige data.
'Mangel på data' ord og uttrykk er i fri vekst i darwinistisk litteratur om scenarier for livets opprinnelse og felles avstamning via ikke-styrte prosesser. For eksempel, i en kort tosiders artikkel, 'Opprinnelsen til den aller første arten og starten på den darwinske evolusjonen' -her, talte jeg totalt 28 'mangel på data' ord, inkludert 'antagelig', 'sannsynligvis' 'mulig', 'kanskje', 'på et tidspunkt', 'mulig scenario', 'kunne ha', 'er tenkelig', 'over tid', 'mener forskere' og så videre.
Ta-hjem poenget her er å begynne å lete etter og gjenkjenne 'mangel på data' ord i publikasjoner og artikler der avledninger blir gjort. Når du ser dem, er du vitne til en overgang til science-fiction i stedet for data-begrunnede avledninger og god vitenskap.

Konklusjon
På den positive siden er det mye i slutnings-vitenskap som er veldig pålitelig, forutsatt at de induktive sprangene er ganske små, og dataene for å støtte de induktive trekk er substansielle nok til å gjøre dem svært sannsynlige eller troverdige. Jo større sprang, og dess flere induktive trekk som kreves for å komme til konklusjonen, desto mer skeptiske skal vi være. Fortellinger om universets og livets historie kan kreve et stort antall slutninger, noen gode og andre ikke fullt så berettigede, for ikke å nevne et sporadisk stort induktivt sprang.

Ikke så overraskende er mange av de største spenningene mellom troen på Bibelen og tro på vitenskapen funnet innenfor induktive konklusjoner der de største og mest tallrike sprangene blir gjort, spesielt i diskusjoner og artikler om livets opprinnelse og mangfold gjennom blinde naturlige prosesser. Vi har derfor god grunn til å revurdere hvor mye tro vi burde investere i visse vitenskaps-avledninger. Vi må kritisk stille spørsmål om aktuelle spenninger mellom tro og noen tvilsomme slutninger som er sterkt påvirket av vitenskapisme og tidligere nevnte 'perverse insentiver'. Det er mange solide og troverdige avledninger i moderne vitenskap, men det finnes dem som ikke er så troverdige i det hele. Utfordringen er å skjelne forskjellen.

Tager: Ateisme; aminosyrer; bakterier; evolusjons biologi; felles avstamning; mennesker; slutnings (abduktiv) vitenskap.